Last ned høyoppløselig omslagHerrene sendte oss hit
Om tvangsflyttingen av samene
I 1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.
De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake. Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige. Labba har samlet beretninger, bilder, brev og joiker, og fremmaner et kor av røster fra de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer harde liv, store reinsflokker som går tapt, barn som overlates til slektninger i Norge og som ikke får se familien på mange år.
Labba levendegjør sorgen over tapet av det norske havslandet og ikke minst den dype respekten overfor og kjærligheten til naturen.
BLA I BOKEN
OMTALER
«Historien om tvangsflyttingen av samene er gripende og opprørende.»
Inger Bentzrud, Dagbladet
Les resten av anmeldelsen her
«Elin Anna Labba joiker deres fortelling i dette multikunstverket av en sakprosabok. Det er dypt rørende, og lærerikt. Hun forteller historien fra synsvinkelen til dem som ble rammet. Her finnes det ikke et overflødig ord.»
Knut Hoem, NRK.no
Les resten av anmeldelsen her
«Av disse løse trådene vever Labba en tekst som er gripende og informativ. Hun skaper en effektiv kontrast mellom harde sitater fra juridiske dokumenter og inderlige fortellinger om enkeltmennesker.»
Ingunn Økland, Aftenposten
«Jeg-stemmen til Elin Anna leder oss gjestfritt gjennom landskapet, i researchen og til menneskene vi møter. Best er hun når hun bryter sakprosagrensen – lever seg inn i de landflyktige flyttsamene Biito Biera, Dillámuore og Ándom Ovlla – og vi er som i en roman … Herrene sendte oss hit er et vektig bidrag til samisk historie.»
Geir Tore Holm, Klassekampen
«Selv om det ikke er ukjent at samer ble utsatt for en slik brutal kulturell tilintetgjørelse, gir Labbas bok viktig ny informasjon … Bildene, joikene, dokumentene, brevene, de doble navnene, alle de ukjente stedsangivelsene skaper en dybde rundt erkjennelsen av den skandinaviske arrogansen, som i sitt innerste vesen ikke skiller seg nevneverdig fra kolonimaktenes foraktfulle holdning mot de mørke og ville som befolket områder man ønsket å benytte til egne kommersielle formål. Den erkjennelsen må det tydeligvis minnes om igjen og igjen».
Jon Rognlien, Prosa #2 2021
«Sápmi har fått sin Toni Morrison. Labba skriver på herrespråket, men hun gjør det til sitt og forfedrenes eget, slik man blir nødt til når til og med ordene er stjålet ut av munnen på en.»
Svenska Dagbladet
«Fram trer et kor av stemmer som har vært tause i lang tid, og som ikke lenger underkaster seg herrene som sendte dem dit.»
Gøteborgs-Posten
«Med en fortellende prosa som både smaker og lukter, følger hun inngående noen tvangsflyttede samiske familier gjennom 1920- og 1930-tallet. Kvinne- og barneperspektivet går som en rød tråd gjennom fortellingene.»
Aftonbladet
