Hvit

Hvit er en bevegende kortroman om hengivenhet. Før den navnløse fortelleren selv ble født, fikk moren en jentebaby som bare levde i to timer. Dette er lillesøsterens lovsang til en hun ikke møtte, men som alltid vil være en del av familiens liv. For blir vi noensinne forlatt av de døde? I stedet for å dvele ved spedbarnets død, gir søsteren innhold og verdi til det korte livet det hadde. En liste med hvite ting kan direkte eller indirekte knyttes til henne: svøp, bånd, salt, ris, ben, piller, hår, morsmelk, tåke – og mange flere. Listen med hvite ting blir viktig som sorgritual og minnearbeid.

Omtale

 «Ligner ikke på noe annet jeg har lest. Han Kangs tredje bok på norsk, er en poetisk vakker meditasjon over fargen hvit og en storesøster som ikke fikk leve.»
Gabriel M. Vosgraff Moro, VG

 «Enda en minneverdig roman fra Han Kang. Hvit er så fint skrevet at jeg gjentatte ganger må lese kapitler om igjen, gå tilbake for å bli i værende i romanen. Akkurat som forfatterens forrige roman, Vegetarianeren, er også Hvit en (i positiv forstand) roman utenom det vanlige, men på en annen måte.»
Kathleen Rani Hagen, Fædrelandsvennen

 «Koreanske Han Kang skriv kort og godt om det kvite (døden). ... Det er luftig på sidene, og språklege bilete er det viktigaste i boka, skildring av riskaker, ein død hund, aske, salt. Det tilbakevendande biletet er mora som føder hovudpersonens storesyster heilt åleine. Her manar Han Kang fram dette traumet og skriv glitrande om desse intense timane denne babyen levde.»
Kristin Auestad Danielsen, Stavanger Aftenblad

«Med den mest fargelause av alle fargar målar Han Kang fram eit lite univers. Dei visuelle tekstane skaper tydelege bilde, til dømes det av svarte fotspor i snøen. Spor som gradvis snør att og blir kvite. Tankane går stadig mot det forgjengelege, det som ein gong var men som ikkje lenger er. Det er truleg rett å grave fram den gamle nemninga «punktroman» her, og punktet passar perfekt til denne boka som er vel verdt å lese, men ho må lesast minst to gonger, med ettertanke og gjerne i mindre porsjonar. Passar for deg som: greier å lese sakte.»
Marta Norheim, NRK.no

«Jeg liker de fleste av tekstene i Hvit fordi uferdigheten i dem så nennsomt berører undringen – til tider fortvilelsen – som vi alle før eller senere kjenner på. Men også fordi disse bildene manifesterer et mulighetsrom leseren selv kan utvikle videre. Scenene som skildres er som laget for å drømme seg videre i.»
Kjetil Røed, Vårt Land

 «Dette er stillferdig, meditativt, melankolsk og vakkert, for i alt hun ser og i alt hun selv opplever, er den døde med som et hvitt bakteppe for eget liv. Alt det hvite som omgir hovedpersonen, morsmelk, ris, salt, tåke, inngår i et sorg-ritual som blir en kontinuerlig øvelse i refleksjon omkring egen tilværelse.»
Fartein Horgar, Legekunsten