Litteratur på Blå: Nussbaum og Litteraturens etikk

I mars utgir Pax forlag antologien Litteraturens etikk som består av seks av Martha C. Nussbaums tekster, utvalgt og presentert av litteraturforsker Irene Engelstad. I disse tekstene står leserens sensibilitet og litteraturens evne til å frambringe følelser sentralt.

Martha C. Nussbaum regnes som en av vår tids fremste etiske tenkere. Hun skriver innenfor et bredt spekter av områder, fra klassisk filosofi og drama til moderne litteratur, fra rettsfilosofi til profesjonsetikk, fra spørsmål om følelsenes rolle i etikk og jus til spørsmål om sosial rettferdighet, internasjonal økonomi, og utvikling i fattige land. Hun har særlig interessert seg for indisk litteratur, kultur og historie, og den indiske forfatteren Rabindranath Tagore, som fikk Nobelprisen i litteratur i 1913, har betydd mye for utviklingen av Nussbaums filosofi.

Et sentralt omdreiningspunkt i Nussbaums forfatterskap er hvordan litteratur kan virke inn på vår moralske refleksjon. Skjønnlitteraturen tilbyr mer enn adspredelse og virkelighetsflukt, den innbyr også til å utvide ens erfaringshorisont. Dermed muliggjør skjønnlitteraturen empati ved at den lar oss få innsikt i andres liv, i mangfoldigheten av hva det vil si å være menneske. Vektleggingen av følelsenes rolle i litteraturen kan spores tilbake til Aristoteles´ poetikk der følelsene som vekkes gjennom litteratur, særlig i tragedien, hevdes å foredle moralen og empatien. Også for Nussbaum er kunsten en av de viktigste kildene til følelsesmessig dannelse. I tillegg mener hun at de følelsene og den lidenskapen som skjønnlitteraturen kan vekke hos leseren, også øker vår evne til rasjonell tenkning.

Om vektleggingen av skjønnlitteratur i sin filosofi, har Nussbaum uttalt:

«Litteratur kan forberede deg til livet som borger, fordi her dyrkes vår empatiske forestillingsevne, som er avgjørende for å leve i samfunnet og praktisere medborgerskap. Vi trenger en opplyst, innfølende samfunnsånd både for å se at andre har samme behov som en selv, men også for å lære at andre kan ha helt andre behov enn en selv. På den måten er litteratur en god skole i menneskelig mangfold. Folk har så ulike perspektiver. En av de ting en kan lære fra litteratur, er at noen ganger er disse forskjellene så dype at det kan være umulig ved hjelp av forestillingsevnen å sette seg selv i den andres sted. Omstendigheter kan frembringe store forskjeller mellom mennesker, som gjør at det er vanskelig å forstå den andres perspektiv, også dette er det viktig å være klar over.»

(Fra Aftenposten 12. oktober 2011)