Nominert til Nordisk råds litteraturpris
Auður Ava Ólafsdóttir ble nylig nominert til Nordisk råds litteraturpris 2018. Boka heter Arr og er nå ute på norsk, oversatt av Tone Myklebost. Ólafsdóttir har også vært nominert til prisen en gang tidligere, i 2009 for boken Stiklingen. Også den er utgitt av Pax, oversatt av Silje Beite Løken.
Boken forteller om Jónas Ebeneser, en mann på snart 49, «fraskilt, heterofil, uten makt, uten sexliv». Imidlertid er han en «gjør-det-selv»-type, som gjerne fikser og reparerer ødelagte ting. Han har tre kvinner i livet sitt: moren, ekskona og datteren, alle med navnet Gudrún.
Men, Jónas har mistet livsgnisten, og reiser fra Island. I kofferten har han en drill og noen gamle dagbøker. Han kommer til et krigsherjet land, der han lar seg innlosjere på det nedslitte Hotel Silence. Han planlegger å bruke en uke på det dystre oppdraget han har gitt seg selv: å ta livet av seg. Men de han møter i det nye landet, og møtet med hans yngre selv i dagbøkene, gir Jónas nye perspektiver på tilværelsen. Og på grunn av hotellets ustanselige behov for reparasjoner, blir det stadig vanskeligere for ham å avslutte livet.
Utdrag fra juryens begrunnelse:
Ör (”Ar”, ikke oversat til dansk) gør ved første øjekast ikke meget væsen af sig, men romanen er fremragende skrevet, og handler om dybe og påtrængende spørgsmål, som de fleste har oplevet. Stilistisk er den legende let, personkonstruktionerne er vellykkede og menneskelige. Auður Ava Ólafsdóttir styrer stoffet med sikker hånd, hun blander humor og eksistentiel refleksion på en måde, som gør romanen til en fryd at læse. Hun skriver om kvinders stilling, krig og flugt, ensomhed og resignation, men frem for alt om det menneskelige, menneskets sorg, som hverken kan måles eller mindskes i forhold til andre sorger, kun dulmes. Vi er alle sammen flygtninge på denne klode, oversåede med ar, men hvis vi rækker en hjælpende hånd frem og viser hinanden respekt og hensyn, vil det måske lykkes os at dulme vores egen sorg. Den største fejl, vi kan begå, er at glemme, at vi kommer hinanden ved, og at den menneskelige natur er ens, uanset hvor i verden vi først ser dagens lys.
Du kan lese hele teksten her.
