Oversetterpris til Turid Farbregd
Turid Farbregd er tildelt Det skjønnlitterære oversetterfonds pris for sitt samlede virke som oversetter fra estisk og finsk.
Prisen ble delt ut under Litterær festaften på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, torsdag 1. juni. «Det er rett og slett briljant hvordan hun ikke bare gir godt lesbare gjengivelser av avanserte originaltekster, men også skriver frem et norsk som svært ofte klinger både megetsigende, treffsikkert, originalt og underliggjørende,» sier blant annet juryen om prismottakeren i sin begrunnelse.
Turid Farbregd (f. 1941) har virket som oversetter fra estisk og finsk i over 40 år. Hun er tidligere tildelt Bastianprisen og Kritikerprisen for sin oversettelse av Katja Kettus Jordmora. Farbregd ble i 2016 hedret med den finske stats pris til utenlandske oversettere for sin mangeårige innsats for å fremme finsk litteratur.
Turid Farbregd har en stor oversetterproduksjon bak seg, fra estisk og finsk. I vår er hun aktuell med oversettelsen av romanen Nattsvermer av Katja Kettu, og blir gjennomgående nevnt i positive ordelag i kritikernes omtaler som en viktig bidragsyter til språkets helt unike karakter. Farbregd er også oversetteren bak Tommi Kinnunens Der fire veier møtes, og har nylig oversatt Kinnunens nye bok Lyset bak øynene, som utgis til høsten.
Pax gratulerer på det hjerteligste med tildelingen av denne velfortjente prisen.
Juryens begrunnelse:
«Årets vinner av Det skjønnlitterære oversetterfonds pris er en erfaren, fleksibel og meget lydhør oversetter: I over 40 år har hun oversatt hovedsakelig romaner fra estisk og finsk, og har slik gjort oss nordmenn kjent med interessante forfattere som blant andre Sofi Oksanen, Katja Kettu, Emil Tode og Tommi Kinnunen. Det dreier seg altså om en meget betydelig oversetter som ikke bare har gjort nybrottsarbeid når det gjelder å formidle litteratur fra språkområder de færreste av oss kjenner spesielt godt, men som også utmerker seg med sitt fantastiske språkøre som lar originalene fremtre i et både treffsikkert og samtidig ytterst mangefasettert norsk.
Det er sagt om Farbregd at hun overfører de mest kompliserte finske og estiske tekster til et utrolig levende og flytende norsk, og takler de mest forskjellige og avanserte utfordringer med bravur. Det er helt riktig. Farbregd oversetter romaner som – det merker også lesere som ikke kjenner originalspråket – krever mye av sine oversettere. Om romanene skal kunne stå seg i norsk språkdrakt, kreves det at oversetteren klarer å mane frem og ivareta romanuniversets særegne stemninger og rytmer. Turid Farbregd evner absolutt dette, men i tillegg utmerker oversettelsene hennes seg ved alle de nyansene og finessene som hun er i stand til å hente ut av vårt eget språk, av norsk, og da både av nynorsk og bokmål. Det som utmerker Farbregd er nemlig ikke bare den høye språklige presisjonen eller den grundige kunnskapsinnhentingen som ligger bak hver eneste oversettelse. For det skal sies: Farbregd tar ingen snarveier i sine oversettelser, men har satt seg svært godt inn i landene, kulturen og historien originalverkene er skrevet innenfor. Men i tillegg til alt dette er det rikdommen ved hennes språk, måten hun evner å favne om både nynorskens og bokmålets mange stil- og toneleier, som imponerer oss. Det er rett og slett briljant hvordan hun ikke bare gir godt lesbare gjengivelser av avanserte originaltekster, men også skriver frem et norsk som svært ofte klinger både megetsigende, treffsikkert, originalt og underliggjørende. Hun er således en mester i beskrivelsen av kroppens mangfoldige verden, noe som gir hennes tekster en særlig universell kvalitet. I flere oversettelser viser Farbregd også at hun er sterk i replikken, at hun suverent former levende og troverdige dialoger på norsk.
Juryen fornemmer at årets prisvinner er en humoristisk anlagt person som derfor også formår å oversette humor. Følgende smakebit kan kanskje illustrere poenget. Det er hentet fra Turid Farbregds Kritikerpris-belønte oversettelse av Katja Kettus Jordmora. Det er en roman som setter ord på en rå sanselighet. Kjærlighetens mange sider blir tydelig når beskrivelsen av en mann man elsker går slik:
«Johannes, du satans kjøter, bikkjevalp, fargeflause, fittehøvler, rundbrenner, flisekjørvel, belsebub, rumpesveiver, tiurhane, sukkersnabel, snittsnute, spesialskjeler, myrsniker, torskeskinnskokomediant.»
«Å oversette er stormannsgalskap», har Farbregd en gang sagt. Mange vil stusse over denne påstanden. For hvordan kan man tro seg stor og viktig når man jo bare beskjedent gjengir det andre har skrevet? Ja, er det ikke snarere oversetterens oppgave helt og holdent å stille seg i tjeneste for teksten selv, uten å forsøke å fremheve seg selv på noen måte?
I virkeligheten vitner nok Farbregds uttalelse om noe dypt sant ved oversettergjerningen. Kall det oversetterens paradoks. For å oversette kreves det at man har tatt seg bryet med å sette seg inn i fremmede språk og kulturer. Dette fremmede skal man så, gjennom oversettelsen, gjøre til noe eget, noe man kan stå inne for. Tradisjonelt er det dette som er blitt kalt dannelse, Bildung. En slik dannelsesprosess, hvor man gjennom flid og respektfull og kritisk innstilling tilegner seg fremmede språk og kulturer, kan forstås som noe høyst fortjenstfullt i seg selv, ja endog som noe storslått og ærerikt. Farbregd har gjort alt dette. Men samtidig, sier hun, er det å oversette stormannsgalskap. Ja, ingen ved sine fulle fem ville vel utsette seg for alt det strevet som det å oversette fører med seg? Så er det da også nettopp dette som oversettergjerningen målbærer: Nemlig det å skulle forene høy dannelse på den ene siden med en smule galskap på den andre. Oversettere, er ikke de de flotteste representanter vi har på at i litteraturens verden hører dannelse og forrykthet på en besnærende måte sammen?
Med denne prisen, som gis for en oversetters samlede virke, ønsker juryen å feire Farbregd, som i sannhet kan sies å ha befruktet vår hjemlige litteratur og vårt språk med svært mange sobre og rike oversettelser.»
