Tenåringshjernen

De er klemt inne mellom barndom og voksenliv. Hormonene fyker rundt, testosteron, østrogen og progesteron. Turbulente år med skiftende følelser og kroppslige endringer. Utprøving av grenser, på flere plan. 

Det fins ingen håndbok for tenåringsforeldre. Frances E. Jensen er professor i nevrologi og forsker på hjernens utvikling fra spedbarnstida til voksen alder. Hun er ansatt ved Universitetet i Pennsylvania i Philadelphia, USA og i disse dager er hennes bok «Tenåringshjernen» klar for norske lesere. I den viser Jensen til ny, internasjonal hjerneforskning. Og hun har en klar konklusjon: 

- Tenåringshjernen er som en ny Ferrari uten bremser. 

Professorens utgangspunkt er at biologien må ta ansvaret for mye av tenåringens oppførsel. 

- Særlig de siste 7-10 åra har det kommet studier som virkelig viser hvordan tenåringshjernen funker, sier Jensen, som selv har erfaring som tenåringsmor. Sønnene hennes er nå 25 og 27 år gamle. 

- Tenåringer ser ut som voksne, men de er det ikke. Inntil nylig trodde vi jo at vi ble slik vi var i 12-årsalderen. Nå vet vi at neste steg i livet - tenåra - er avgjørende, sier forskeren, som snakker med Magasinet på telefon fra Philadelphia. 



FORSKNING VISER MANGE FORSKJELLER MELLOM hjernefunksjonen til tenåringer og hjernefunksjonen til voksne. Hjernen er ikke moden før mot slutten av 20-åra. Ved fødselen er størrelsen bare 40 prosent av en voksen hjerne. Indre koblinger i hjernen endres mens kropp og hjerne vokser, men i tenåra er hjernen fortsatt bare 80 prosent utviklet. Professoren trekker fram at tenåringshjernen er tilpasningsdyktig, det Jensen kaller plastisk, og kan forme seg i takt med erfaringene. Hjernecellene binder seg til hverandre, og kommuniserer. Jo mer du bruker dem, jo mer vokser de. 

Strukturelt er menneskehjernen delt inn i fire lapper. Kort fortalt er det slik at pannelappen ligger øverst foran, isselappen øverst bak, tinninglappen på siden av hjernen og bakhodelappen bak. Modningen skjer bakfra, og de fire delene blir etter hvert «koblet på» hverandre. De ulike delene har spesialiserte oppgaver. Og i pannelappen, som utgjør mer enn 40 prosent av hjernens volum, ligger evnene til innsikt, abstraksjon, planlegging, dømmekraft og impulskontroll. 

At pannelappen koples sist på resten av hjernen, forklarer nokså mye, ifølge professoren. Der ligger nemlig kontrollen. 

- Tenåringer har en veldig aktiv hjerne, men uten pannelapp-forbindelse. Det er derfor de blir som en Ferrari uten bremser. En fantastisk tid, et mulighetenes vindu, men den må styres. Tenåringer må vite dette: Ta vare på hjernen din nå, og den vil ivareta deg seinere! Jensen understreker at biologien styrer mye, at tenåringen ikke prøver å være vanskelig. 

- Oppdragelse og voksenråd bør ikke slutte når tenåra starter, da gjenstår fortsatt mye av utviklingen. Hjelp dem å se etter de beste mulighetene. Er du klar over biologien, vil det gjøre deg mindre sint og frustrert. Du må ikke isolere dem - ikke avvise, men være tett på. 

Professoren Jensens beste råd til tenåringsforeldre er like enkelt som det kanskje er vanskelig: 

- Tell til 10! Magasinet har bedt professor Frances a. Jensen om svar på noen av tenåringens utfordringer og fortrinn, forankret i forskningu

LÆREEVNEN: 

- IQ-en kan endres i tenåra fordi hjerneplastisiteten er så stor. Er 14-åringen dårlig på skolen, kan det likevel gå bra som 18-åring. Du kan med andre ord ta igjen de andre seinere, og jobbe med svakheter og styrker. Forskning viser at tenåringen kan lære mye, men må benytte seg av dette læringsvinduet. Hjernen er under utvikling, du blir aldri så god til å lære som i barndom og i tenåra. 

- Fortell tenåringen din at forskning viser dette om hjernen. Tenåringer liker informasjon og fakta, det hjelper dem å forstå egen oppførsel, sier Jensen. 



TRØTTHET: 

- Tenåringens indre søvnklokke skrur seg på to timer seinere enn hos en voksen. Melatoninutskillelsen, som sørger for at vi blir trøtte, skjer to timer seinere hos dem enn hos voksne. Så det skyldes biologi, ikke latskap, at de er mer våkne om kvelden og trøttere om morgenen! Vi vekker dem tidlig for å få dem på skolen, det er som å vekke en voksen midt på natta, sier professoren. 

- La dem sove så mye de vil i helgene! Vi kan ikke endre skolestart på morgenen, men kanskje skolen burde starte med lettere fag om morgenen, og legge de tyngre fagene til slutten på dagen? - De er uorganiserte og prioriterer ikke riktig. De husker godt, men bruker ikke pannelappen og kan framstå glemsomme. Tenåringen er følsom, med sterke forbindelser til hjernens følelsessentre, og opptatt med pågående følelsesmessige ting. De tenker «det kan jeg gjøre seinere», selv om det viser seg urealistisk. 

- Hjelp dem med struktur. Lag ei sjekkliste over hva de må gjøre når de kommer hjem, og se gjennom dem sammen. Er det eksamen i morgen? Har du et essay du må skrive? Hjelp dem med å organisere, og å være realistisk. Tenåringen har ikke utviklet egenskap for planlegging. Voksenfrustrasjonen kommer ofte av en forventning om at de er like gode planleggere som oss, vi skylder på dem når de kommer til kort. 



SINNE OG SURHET: 

- Ved ørene ligger det limbiske system, den emosjonelle delen av hjernen som kontrollerer følelser, belønning, sinne og seksualdrift. Den forbindes til resten av hjernen før pannelappen. Derfor blir tenåringen fort opprørt. De overreagerer. Forskning med hjerneskanning har vist at hjerneaktiviteten i tenåra er høyest når det kommer til emosjonelle ting, de reagerer mer i den emosjonelle delene av hjernen. 

- Ikke skrik til dem, prøv å gi forklaringer. Ikke gjør narr, er de opprørte så ikke avfei dem. Gi dem heller fakta og forklaringer. 



NIKOTIN, ALKOHOL OG RUSMIDLER: 

- Plastisiteten i tenåringshjernen gjør den lærenem. Bakdelen er dessverre at de også lett blir avhengige, fordi avhengighet er en form for læring. Det er vanskeligere å bli kvitt en avhengighet oppstått i tenåra enn i voksenlivet. 

- Narkotika og annen rus er mer tilgjengelig for dagens tenåringer. Og du kan også bli avhengig av dataspill. Tenåringer må få vite at de er mer sårbare, at det er forskningsbasert. Cannabis holder seg i hjernen i dagevis, og kan blokkere læring. Også alkohol kan blokkere læring. Så selv om tenåringens hjerne gjør dem til læringsmaskiner, så er de også mer utsatt for risikoatferd og må være forsiktige. Det igjen kan ødelegge læringen. 



SMARTTELEFONENE: 

- Tenåringen er en god multitasker, og kan lære teknologi bedre enn voksne. Slikt utstyr er ikke dårlig for dem, de lærer seg å gjøre mange ting med dem, men digital distraksjon kan være et problem. Forskning viser at hjernen krever mindre distraksjon for å kunne lære mest mulig, sier Jensen. 

- Fortell tenåringen at du ikke kan gjøre lekser med tv-en på, øretelefoner på, sjekke sms-er som kommer inn, ha Facebook åpen, høy musikk. Det vil forstyrre muligheten til å huske, selv for en tenåringshjerne. Når de fokuserer oppmerksomheten, lærer de bedre. 



JENTER OG GUTTER: 

- Generelt sett er jenters hjerner to år foran gutters i utvikling helt til midten av 20-åra. Færre kvinner driver med forskning, ingeniørfag og matematikk. Jenter kan lære seg slik kunnskap som 14-15-åringer, men vi lærer dem det først når gutters hjerner er klare. Jentene kan lære mye tidligere, men mister muligheten. Kanskje er det årsaken til at færre jenter går inn i forskning? Vi snakker mye om dette i fagmiljøet, sier Jensen. 



FRIHET: 

- Noen kan ha mye frihet, andre ikke. Hjernens belønningssystem gjør at tenåringen trekkes mot fristende ting, de er tiltrukket av risiko - ofte uten å tenke seg om. Følg godt med. Noen vil stadig vise seg ansvarlige, andre absolutt ikke. 

- Men de vil modnes, selv om det tar tid. Noen må bli 30 år før hjernen deres er helt klar.

Forfatter: Vigdis Alver 

© Dagbladet

Les om boka