Gebelawis barn

Gebelawis barn av nobelprisvinneren Naguib Mahfouz er hans mest kontroversielle roman. Den ble først serialisert høsten 1959 i den egyptiske avisen al-Ahram, to år etter hans store gjennombrudd med Kairo-trilogien. Men der trilogien er realistisk-naturalistisk, er Gebelawis barn en sterk poetisk fortelling med mytiske og allegoriske trekk. Den ble øyeblikkelig angrepet for å være blasfemisk av konservative muslimer, og den planlagte bokutgivelsen ble forbudt. Først i 1967 kom den ut i Beirut, og selv nobelprisen i 1988 stanset ikke kritikken. I 1994 ble Mahfouz knivstukket av to unge ekstremister etter at lederen for en islamsk Jihad-gruppe hadde utlyst en fatwa mot ham på grunn av boken. – Handlingen i Gebelawis barn strekker seg over flere generasjoner og er knyttet til et strøk i utkanten av Kairo der patriarken Gebelawi – strøkets stamfar – bygde et palasslignende hus med en høy mur som omkranset et stort område. Gebelawi forviser sin eldste sønn og velger Adham til å styre eiendommen. Som i Bibelens og Koranens fortellinger setter den første utdrivelsen i gang opprør og konflikter, og en lengsel etter det tapte paradis. Gjennom generasjonene gjentar mønsteret seg, selv i gangstermiljøet som utvikler seg i strøket i moderne tid. Troen på frelseren blir troen på den autoritære lederen.