Hver dag – litt nærmere

Ginny, bokens hovedperson, durte inn i individuell terapi med en rekke motløse og oppgitte terapeuter i sitt kjølevann; det var mye som skulle læres, feil som skulle unngås. Hun hadde frustrert to høyst kompetente analytisk orienterte psykoterapeuter som hadde forsøkt å formidle innsikt, kartlegge fortiden, forandre det hemmende forholdet til foreldrene, tolke drømmene hennes. En bioenergetiker hadde uten hell forsøkt å nå frem til henne og forandre henne via kroppsmusklaturen; han hadde foreslått muskelavspenning, nye pustemetoder og avspenning via oppkast-prosedyrer. Hun hadde møtt og utmanøvrert noen av de beste encounter-gruppelederne som ikke hadde nølt med å bruke siste nytt innen konfrontasjonsmetode: nonstop tjuefire- eller førtiåtte-timers maratongrupper som skal bryte ned motstand gjennom ren fysisk tretthet, nakengrupper for å oppfordre til total åpenhet, psykodrama med tilhørende stemningsmusikk og dramatisk scenebelysning som skulle få henne til å tørre å gjøre det hun aldri turte å gjøre i det virkelige liv, «psykologisk karate» som skulle hjelpe henne til å kjenne og uttrykke sinne gjennom en rekke teknikker, som for eksempel fysisk angrep og vaginal massasje med elektrisk vibrator for å overvinne den seksuelle anspentheten og oppnå vaginal orgasme. Her er hennes historie skrevet som rapporter av henholdsvis pasient og terapeut.