Fredrikkes fryd og Louises lyst

I denne beretningen tas leseren med på en tidsreise til perioden rundt år 1900 og datidens borgerlige kultur. Stedsnavnene som oppsto på denne tiden gjenspeiler idealene til en sosial klasse som dyrket naturen, romantikken og drømmen om velstand. Dette var tiden for de nye «kondisjonerte», mennesker som profiterte på ny teknologi og handel. Idealet var å eie en landlig residens til fritid og hygge. Og lystgårdene fikk ofte navn etter en elsket hustru eller datter. Tiller tar i bruk bygdebøker og historisk materiale når han skildrer menneskene og kulturen som holdt til på for eksempel Charlottenlund, Cicilienborg eller Louiselyst. Dette er et frodig stykke kulturhistorie om navnene som fortsatt står som minnesmerker den dag i dag.